Jeg ser et behov for å kunne betale skatt anonymt, som alternativ til å fylle ut selvangivelsen med formuer og inntekter man helst ønsker å holde skjult, eksempelvis ved å sende bitcoins til en dedikert bitcoinadresse for slike skatteinnbetalinger. Jeg tror faktisk at det finnes et signifikant antall folk der ute som ville benyttet seg av et slikt tilbud. Det finnes mange folk der ute som eier kryptovaluta, men absolutt ikke ønsker å informere skattemyndighetene om det. Jeg har selv snakket med flere som er i mer eller mindre samme båt, selv om situasjonen varierer litt.

Rapporteringsplikten er selvfølgelig der, det kan være straffbart å ikke føre slikt opp på selvangivelsen. Det er ikke til å legge skjul på at det finnes mange der ute som unnlater å rapportere om kryptovaluta av den svært enkle årsaken at de ikke har noe ønske om å betale skatt - men jeg tror faktisk at det er en signifikant gruppe bitcoin-hodlere som har helt andre grunner til ikke å rapportere bitcoinbeholdningen på selvangivelsen. Her er noen mer eller mindre legitime årsaker til at man ikke ønsker å rapportere inn kryptobeholdning på selvangivelsen:

Administrasjonsbyrden

Enkelte har gjort massevis av transaksjoner på mange ulike børser, tapt både kryptovaluta og regnskapsdata på grunn av at børser har gått konkurs, på grunn av tapte mobiltelefoner og whatnot, hatt udokumenterte tap ifbm kryptobørser som har gått konkurs, forsendelser av kryptovaluta til feile adresser, tap av wallet og backup, samt rett og slett mangel på oversikt over alt av transaksjoner. Mange har rett og slett bedre ting å bruke tiden på enn å prøve å nøste opp i slikt, hvis det i det hele tatt er mulig. De har heller ikke noe ønske om å bruke tid og krefter på regnskapsføring av kryptobeholdningen sin i fremtiden (motargument: er man kryptomillionær, bør man ha råd til å ta seg betalt for en regnskapsfører). Jeg vet av en person som kjøpte ethereum mens kursen var høy, og solgte seg ut da kursen var lav. Han kunne teoretisk ha fått skattefradrag for tapet, men han ønsket å holde det langt unna skattemyndighetene da han fryktet for administrasjonsbyrden. En annen ting er at dersom man har sittet på kryptovaluta i mange år og så plutselig ønsker å rapportere det inn, så må selvangivelse og formueskatt for tidligere år endres og beregnes om igjen (men jeg tror man slipper unna straffeskatt dersom man “tilstår” før skattemyndighetene selv finner ut av forholdet).

Frykt for “urettferdig” beskatning

Det finnes mange paradoksale situasjoner man kan havne i som kryptoeier, det er fullt mulig å pådra seg et skattekrav man aldri vil være i stand til å betale. Formueskatt kan være et problem, med enkelte kryptovalutaer kan man være mangemillionær (i kroneverdi) akkurat på nyttårsaften, men når skatten skal betales er kryptovalutaen man eier verdiløs. I sin uendelige visdom har skatteetaten definert veksling fra én type kryptovaluta til en annen som en “skattbar realisasjon”. Dersom man har en neglisjerbar anskaffelseskostnad på kryptobeholdningen, veksler om til en kryptovaluta man har tro på mens verdien er høy … og man så plutselig litt senere sitter med verdiløse tokens, så kan man fortsatt ende opp med å skylde masse skatt (riktignok kan man trikse det til ved å kvitte seg med den verdiløse kryptovalutaen og dermed få et fradragsberettiget tap). Andre situasjoner finnes også, eksempelvis kan det være vanskelig å få fradrag dersom man ikke kan dokumentere anskaffelsen av kryptovaluta.

Offentlige skattelister

En person fortalte meg følgende for ikke så lenge siden: “det er helt uaktuelt å havne på topp på skattelisten i hj2emkommunen, den oppmerksomheten ønsker jeg ikke”. Dette mener jeg er en helt legitim bekymring.

Sett at man lever et helt allminnelig middelklasseliv, har middelklassevenner, barn på en typisk middelklasseskole med middelklasseskolevenner … og ønsker å beholde status quo, selv om man har en bitcoinbeholdning som er verd noen titalls millioner norske kroner eller mer. Dersom man rapporterer det på selvangivelsen blir det synlig i skattelistene. Når “alle” plutselig vet at man er mangemillionær, kan det påvirke sosiale relasjoner. Risikoen er også der; jfr f.eks. Lørenskog-saken (dersom man antar at det dreier seg om en reell kidnapping). Jeg har selv opplevd trusler servert av typen “betal XXX i bitcoins, ellers kan det gå ille med barna dine”.

Mistillit til (fremtidige) myndigheter

Det siste tenker jeg også er en ganske legitim bekymring. Formueskatten er pr i dag levelig, men hvem vet hva formueskatten vil være om ti år? Kanskje det i det hele tatt vil være ulovlig både å eie og omsette bitcoins om ti år? Man har mange regimer som er på vei til å bli stadig mer totalitære regimer; Kina er kanskje det man først tenker på, men det finnes mange demokratier som er på vei i en helt gal retning. Man kan kanskje argumentere for at Russland aldri har vært et reelt demokrati, men ting går definitivt ikke i riktig retning der. Hong Kong er jo et spesielt tilfelle. Det finnes reelle demokratier som er på vei i gal retning - slik som Tyrkia, Polen, Ungarn. Trump beholdt heldigvis ikke makten i USA. Vi har det bra i Norge i dag, men det er naivt å ikke se for seg muligheten for at også Norge kan utvikle seg i en mer autorativ retning (noen mener vi er på vei i feil retning allerede. For tredve år siden ville det vært en utenkelig krenkelse av personvernet at alt av finansielle transaksjoner ville vært registrert og overvåket, samt alt av grensepasseringer inkludert til våre nordiske naboland). Fra dette perspektivet er det desidert tryggest å la vær å informere myndighetene om at man har en stor bitcoinbeholdning.

Mulige løsninger

Der er pr i dag mulig å betale frivillig skatt, men det er ikke anonymt. Man må ta kontakt med skattemyndighetene for å få opplyst kontonummer, og bankbetalinger er av natur ikke-anonyme. Videre, tanken med en anonym skatteinnbetaling er at man har en digital kvittering på at skatten er betalt, som man kan vise frem dersom skattemyndighetene på et eller annet tidspunkt skulle få kjennskap til beholdningen og skulle finne på å kontrollere - men en frivillig skatteinnbetaling vil være en ren ekstraskatt og kan (rent juridisk, slik jeg forstår det) på ingen måte komme tiltalte til gode i en fremtidig kontrollsituasjon.

Det bør finnes muligheter for å åpne opp for innbetaling av skatt i bitcoins - eksempelvis dersom en veksler (f.eks. Sturle med tjenesten bitmynt.no) samarbeidet med skattemyndighetene om dette, men det kreves sikkert lovendringer om det skal være mulig å betale skatt gjennom en bitcoinveskler med konsesjon uten å identifisere seg ovenfor veksleren, samt for at å kunne innrømme muligheten for at en slik frivillig skatteinnbetaling skal kunne regnes i skattebetalerens favør hvisnår skatteetaten på et fremtidig tidspunkt skulle ende opp med et skattekrav mot skattebetaleren.

Formål og effekter

Hovedformålet er at folk som ellers ville unndratt seg beskatning på en skjult formue betaler inn skatt. Dette vil utvilsomt være et samfunnsgode (såfremt man ikke befinner seg så langt ut på alle politiske skalaer at man anser at samfunnet ville vært bedre uten noen offentlige instanser).

Subsidiært kan det tenkes at et slikt tilbud ville få enkelte som ellers ville ha fyllt ut selvangivelsen ærlig og redelig til å velge å betale anonym skatt. Innebærer dette et potensielt problem? Jeg vet ikke, jeg har litt problemer med å se at det innebærer noen vesentlig ulempe.

Hvor stor ville effekten være? Vil den være signifikant? Det aner jeg ingenting om - men jeg vet at det finnes folk der ute som ville benyttet seg av et slikt tilbud.

Innrapportering til skattemyndighetene har en fordel utover at man får lov til å betale skatt - man får frihet til å benytte seg av formuen. Det er svært begrenset hva et ellers lovlydig menneske kan benytte en skjult bitcoinformue til i Norge. Vedkomne som fortalte meg at hun ville unngå å havne på formuetopp i offentlige skattelister har også et ønske om å betale ned huslånet, slutte i jobben og følge sine egne drømmer - man kan ikke uten videre bruke en skjult formue på slikt.