I Norge har vi vært relativt bortskjemte over de siste dekadene, elektrisitetstilbudet har stort sett dekt etterspørselen og vel så det, noe som har medført billig strøm. Vannkraftverket er også suveren i evnen til å regulere produksjonen - i normaltilstand kan vannkraftverket produsere akkurat så mye som det er behov for - noe som igjen reflekteres i relativt stabile priser over hele døgnet. Vannkraft er også “ren” energi, riktignok er demningene svært store miljøinngrep (og antageligvis produseres store mengder klimagasser som metan når skogsområder settes under vann), men denne miljøkostnaden ble tatt for flere generasjoner siden. For mange er det et poeng at man kan “sløse” strøm med god “miljøsamvittighet”. En god del nordmenn tar billige strømpriser for gitt, det er liksom en naturgitt norsk rettighet å nyte billige strømpriser, døgnet rundt, året rundt.

Dette er i endring. Vi blir flere innbyggere. Folk insentiveres til å kjøpe elbiler. Hytta er ikke hva den en gang var - nå har folk innlagt strøm, oppvaskmaskin, gulvvarme, og parkeringsplass med varmekabler. Etterspørselen vokser, men uten at tilbudet øker i like stor grad. Stadig flere kabler til utland medfører også at prisene her hjemme jevner seg mer ut med europeiske priser, som i snitt er høyere enn norske priser. Endret klima gjør at nedbørsmengden varierer mer, og blir også mindre forutsigbar. Det pøses på med stadig flere vindmøller, denne strømmen må benyttes mens det blåser. Resultatet er ikke bare vekst i strømpriser, men også at strømprisen varierer langt mer enn vi er vant med - både fra måned til måned og fra time til time. Strømprisene sør for Dovre har så langt denne vinteren vært så langt over snitt at noen kaller det krise. I diverse kommentarfelter og debattfora skrikes det om at politikerene må gjøre noe med situasjonen - forslag går på å subsidiere strømbruk, kutte i avgifter, innføre pristak, samt stenge ned for eksport til utland. Vi lever jo i et demokrati, folkets vilje blir til en viss grad hørt, det er vedtatt å kutte avgifter og det er snakk om subsidiering som et ekstraordinært krisetiltak. Tiltakene løser ikke det fundamentale problemet - at etterspørselen er høyere enn tilbudet. Begge tiltakene bidrar til å øke etterspørselen. Markedets naturlov kan ikke endres med politiske tiltak - øker etterspørselen uten at tilbudet økes, vil det reflekteres i høyere strømpriser. (Jeg tenker at tiltak som å øke bostøtte, sosialstøtte, borgerlønn, økt minstefradrag, etc er bedre - det kan løse den økonomiske krisen for de husstandene som trenger det mest, samtidig som at folk fortsatt oppfordres til å spare strøm).

I kommentarfeltene diverse steder ser jeg også en annen trend. Folk som har tegnet fastprisavtaler hoverer nå over hvor smarte de har vært, og skryter av at de kan sløse så mye de vil med strømmen uten å bry seg over høy spotpris. Folk som har valgt spotprisavtale fremstilles som dumme nek som ikke fortjener bedre enn å betale skyhøye strømregninger. Jeg har selv spotprisavtale, jeg er fornøyd med den beslutningen, jeg synes alle burde hatt spotprisavtale, og jeg synes det er ganske skumle holdninger som kommer frem fra “fastprisfanatikerene”.

Jeg vil hevde at smarte folk velger spotpris, og sparer penger på det. I snitt er det forventelig at spotpris ligger lavere enn fastpris. Putter man pengene man sparer på spotprisavtale inn på en egen konto øremerket “uforutsett høye elektrisitetspriser”, så bør denne kontoen etterhvert være tilstrekkelig stor til at man kan komme seg bekymringsløst gjennom perioder med høye strømpriser. Velger man å endre forbruksmønster i perioder med høye priser øker potensialet til innsparinger enda mer. Velger man en fastprisavtale så går disse pengene inn på konto til strømfakturaleverandøren, en del av disse pengene “forsvinner” nok i form av utbytte på aksjer. Strømfakturaleverandør må kjøpe strøm til spotpris og selge med tap når spotprisen er høy. Hva skjer når kassa går tom? Jeg kan ikke skjønne annet enn at dersom spotprisen stiger for mye så risikerer man at strømfakturaleverandør går konkurs, slik at fastprisavtalen plutselig blir verdiløs.

Dette er imidlertid en mye større greie enn individets personlige økonomi. Strøm er et knapphetsgode, og linjekapasitet er også et knapphetsgode. I 2021 kan vi rett og slett ikke fortsette å sløse så mye vi vil og når vi vil. Det er essensielt at folk gjør smarte valg - kanskje vente med å lade elbilen til det er natterstid, skru ned termostaten litt eller fyre med ved på de dagene hvor strømmen er ekstra dyr, kanskje sette en timer eller smarthusplugg på varmtvannstanken slik at den ikke slår inn akkurat mens hele Norge tar seg en morgendusj, etc. Det er ikke noen løsning at alle kjøper strøm til fastpris, det går bare ikke. Når problemet ligger i at det ikke er nok strøm til alle som vil ha, så er noen rett og slett nødt til å skru av panelovnen eller elbilladeren. Jeg er tilhenger av dugnadstanken - når strømprisen er dyr, tenker jeg at vi står ovenfor en nasjonal eller regional strømsparedugnad, da bør alle ta i et tak og spare litt ekstra der det er mulig. Jeg har selv en relativt lav strømregning og sliter ikke med å betale den - men for min del går det allikevel litt sport i å få ned strømregningen enda mer. Ved å redusere forbruket mitt når prisen er høyest, bidrar jeg til en lavere markedspris, noe som igjen kommer samfunnet til gode i form av lavere strømregninger til de som trenger det mest. Du som har valgt fastpris, hoverer over hvor smart du har vært, og kanskje svir av litt ekstra strøm på dager med høy strømpris, du gjør det stikk motsatte av hva du burde gjøre - du saboterer strømsparedugnaden og oppfører deg svært lite solidarisk.