Komforttemperatur og temperaturstyring

Som nevnt i en annen post er nordmenn flest vant med billige og stabile strømpriser, for noen er dette nærmest en hellig norsk rettighet. Jeg skrev også at når strømprisene er høye, bør vi solidarisk stille opp på strømsparedugnad. I noen kommentarfelter og debattfora ser jeg folk argumentere som om etterspørselen er helt inelastisk - underforstått, hver av oss trekker akkurat så mye elektrisk energi som vi faktisk har behov for, og at det ikke er rom for endringer. Det er vås - alle har potensiale for å spare beløp på strømregningen. Jeg har selv ikke noe problem med å betale strømregningen, men det har for meg allikevel omtrent gått sport i å kutte ned på unødvendig forbruk. Oppvarming og varmtvann er de to tingene som trekker mest strøm hos den gjennomsnittlige nordmann - i allefall vinterstid - og i denne posten konsentrerer jeg meg om oppvarming.

Noen advarsler

Jeg leste om en person som pga for høy strømregning dro grillen inn i huset. Vedkomne døde av kullosforgiftning. Jeg har også lest om folk som prøver å spare strøm ved å basere oppvarmingen på stearinlys. Stearinlys er nok mindre farlig enn grill, men det er antageligvis ikke noen god idé å ha alt for mange av dem. Jeg har ikke regnet på det, men jeg skulle finne det underlig dersom det faktisk er billigere å bruke stearinlys enn panelovner til oppvarming. Dersom oppvarming foregår ved hjelp av forbrenning, og særlig dersom avgassene går rett ut i rommet (som med frittstående gassovner og parafinovner, stearinlys, etc), så kan det være en god idé å kjøpe noen kullosalarmer.

Stearinlys

Denne artikkelen oppfordrer til å redusere innetemperaturer. Enkelte vil sikkert hevde at det også er usunt og at man blir lettere syk dersom man har det kaldt. Så vidt meg bekjent finnes det ingen forskning som hverken avkrefter eller bekrefter en slik sammenheng. Selv tror jeg ikke lave innetemperaturer i seg selv er farlige - men det er kanskje ikke noen god idé å spare så mye på strømmen at man ender opp med å fryse ofte eller lenge.

Soveromstemperatur

Jeg er sterk i troen på at det er sunt å sove i et kaldt soverom med åpent vindu - og ble satt noe ut av en artikkel på NRK hvor det fremstilles som usunt å ikke ha varme påskrudd på soverommet. For meg har det aldri vært aktuelt å ha varme påskrudd på soverom - med god madrass og dyne skal det ikke være nødvendig! I mitt hus har vi ikke engang varmeovner i soverommene (og det er ikke mitt valg - vi har bare beholdt de varmeovnene som fulgte med huset da vi kjøpte det). Blir det for kaldt, lukker vi bare vinduene.

nattluer

For meg er “nattlue” noe som typisk brukes i tegneserier som f.eks. Donald Duck for å tydeliggjøre at en person sover, prøver å sove, eller er blitt vekt opp midt på natta. Nattluer var imidlertid relativt allminnelig i tidligere tider, og primærformålet er å slippe å fryse om natta. Har man en god dyne, så er mesteparten av varmetapet gjennom hodet. Er soveromstemperaturen så kald at man bekymrer seg over at det kan være helsefarlig - så bruk lue! Det hender at jeg sover i minusgrader (type telt, hytte, på båten, etc), da sover jeg vanligvis med ullua på, og ser ikke noe problem i dét.

Komforttemperatur og bekledning

Kravet til komforttemperatur har økt i løpet av de siste dekadene - det er ikke uvanlig å sette termostaten til 25C - men trenger vi å ha det så varmt? Jeg husker kanskje dårlig, men mener å huske at temperaturer mellom 18C og 20C var å regne som akseptabel komforttemperatur da jeg var barn.

I klesskapet har jeg en god del ullgensre som sjeldent brukes - men hvorfor ikke? Ullklær er en fin ting. Man kan fint benytte ullongs, ullgenser og lue innendørs. Fleecejakke går også an. Er man godt kledd kan man skru termostaten ned med mange grader. Jeg har en båt som er dårlig isolert, når jeg er i den vinterstid pleier jeg normalt å ha godt med klær på. Vi nordmenn pleier jo å si at “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” - kan det ikke vris om til at “det er ikke for kaldt i stua, det er bare du som har for lite klær på”? Ved å bruke godt nok med klær kan det bli store innsparinger, særlig på de dagene hvor strømprisen er som høyest.

Et par i ullgensre som drikker kaffe og kysser

Sitter man stille for lenge, så kan man komme til et punkt hvor man kan fryse til tross for god påkledning. Ja, da er det sikkert på tide å komme seg opp fra sofaen uansett! Litt aktivitet bidrar både til bedre helse og til økt egenvarmeproduksjon, og det skal ikke så mye til - litt husarbeid kan gjøre nytten, eller gå ut en tur. Sitter man fast med en viktig jobb forran datamaskinen og fortsatt fryser, kan man lage seg noe varmt å drikke. Te, kaffe, solbærtoddy … litt varm drikke i magen hjelper på når man fryser.

Tøfler og tykke ullsokker (lester) er også en ting jeg husker vi brukte mye før i tiden, men som er sjeldent i bruk nå for tiden. Samme med gulvtepper.

Ikke varm opp mer enn nødvendig

Man trenger ikke holde hele huset varmt om man har stort hus (men det er selvfølgelig viktig å sørge for at det alltid er plussgrader på rom med vanninnstallasjoner).

Hold alle dører i huset lukket når det er kaldt. Jeg prøver å holde dørene lukket selv mellom rom som har eller skal ha lik temperatur.

Jeg har lenge hatt det som regel at jeg vinterstid bare har på konstant oppvarming på to rom - kjøkken og bad. Det er de rommene som blir benyttet på morgenkvisten, det er der det er viktig å ha komforttemperatur. Nå har jeg endret på denne policyen, nå forsøker jeg å også holde panelovnen på kjøkkenet avskrudd natterstid, og skru den på noen timer før vi står opp.

Man kan gå enda lengre - i Japan, Iran og Spania har de visstnok konseper kotatsu, korsi og brasero hvor man holder komfortvarme+ under bordet. Jeg har selv kjørt en improvisert variant av dette med ulltepper og et par frostvakter når jeg har prøvd å jobbe fra båten vinterstid, med tilgang til dyr elektrisitet, men uten fungerende dieselvarmer. Tilsvarende kan man plassere vifteovn slik at den blåser varm luft rett dit man sitter.

kotatsu

Smart temperaturstyring

På baderommet har jeg “motsatt nattsenking”, enkelte dager er strømprisen mer enn dobbelt så høy på dagen som på natta, da kjører jeg full guffe på gulvvarmen natterstid og skrur ned termostaten på dagtid. Murgulvet der kan magasinere store mengder varme, særlig når jeg bruker matter på gulvet.

Jeg har installert Home Assistant og kjøpt inn en del utstyr, bl.a. plugger for å skru av/på strøm samt måle strømforbruk. (Ikke spør hvor mye jeg har brukt på hjemmeautomasjonsutstyr - antageligvis kunne jeg sløst mye med strømmen for samme pris). Jeg har også fått på plass temperaturmålere, og termostaten på selve ovnen er skrudd opp, i praksis styrer jeg nå temperaturen fra Home Assistant (bortsett fra baderomsgulvet - der må jeg nok ha elektriker for å fikse dét, og den kostnaden blir nok alt for stor sammenlignet med sparepotensialet). Jeg får inn prisinformasjon fra Nordpool - der har man både pris i nåtid (som kan konfigureres til å inkludere mva, elavgift og nettleie) samt timespriser for hele døgnet og neste døgn. Modulen kommer med en booleansk attributt low price som er satt for de timene av døgnet hvor prisen er lavere enn snitt - denne kan benyttes f.eks. til baderomsgulvet mitt eller til lading av elbil. For kjøkkenovnen har jeg laget litt algoritmer, dersom strømprisen i neste time skal gå opp så justeres termostaten litt opp (slik at vi kan få det varmt før prisen går opp), dersom strømprisen skal ned så justeres termostaten litt ned (vi venter helst til neste klokketime med å bruke strøm), i tillegg justeres termostaten litt avhengig av absoluttverdi på nåværende strømpris (er strømmen dyr tåler vi nok å kle på oss en genser, er den billig kan vi ha det godt og varmt).

Don't laugh at me - I've just started looking into HomeAssistant, I really have no idea what I'm doing here. And yes, that HAN-thing is seriously broken

Ta vare på varmen

Har man varme på i et rom, så forsvinner varmen gjennom gulv, vegger, tak og ventilasjon. Jo varmere man har det, jo mer varme lekker huset - det er derfor det er lønnsomt å senke termostaten på dager med dyr strøm. Jeg ble en gang møtt med påstand om at man ikke kunne spare strøm på å justere ned temperaturen mens man sover, fordi man da bruker mer energi på morgenen for å varme opp igjen. Det er helt feil - men som nevnt, det kan allikevel være lønnsomt å ha varmen i gang natterstid fordi strømprisene ofte er lavere natterstid.

Varmen trekker normalt oppover, så det er vel ganske lite av varmen som forsvinner gjennom gulvet, potensialet for at varme forsvinner gjennom taket er langt større. Nei … det er faktisk helt feil: varmen forsvinner ikke, den forflytter på seg! Den varmen som forflytter seg gjennom taket kommer etasjen over til gode. Dersom det er kråka som bor i “etasjen” over, så må man anse varmen for å være tapt. Dersom man har stort hus og kan velge hvor i huset man ønsker å ha det varmest og/eller oppholde seg mest, så velg kjelleren - da kommer varmen hele huset til gode. Dersom man bor i leilighet, har godt isolerte vegger og gode vinduer, og naboer både under og over … så kan man prøve å snylte på naboene. Dersom naboene nedentil liker å ha det varmt, kan det hende man slipper å bruke penger på oppvarming i det hele tatt.

Vinduer tenderer å lekke varme - selv med moderne glass går det en god del mer varme ut gjennom et tynt vindu enn gjennom tykke vegger med isolasjon. Varmetapet kan reduseres noe med gardiner.

Konveksjon og ventilering

Dusjing og matlaging avgir i tillegg til varme også mye damp - høy luftfuktighet kan bidra til råteskader og kan medføre behov for ekstra ventilasjon. Samtidig er det mye energi i dampen. Jeg bruker tidvis luftavfuktere ved behov (særlig ifbm tørking av klesvask, tidvis også inne på badet). Disse trekker riktignok noe elektrisitet, men all strømmen som blir brukt blir til varme - man vinner også noe varme når fuktigheten i lufta kondenserer. Tallene avhenger nok mye av hvor god luftavfukter man har og hvor fuktig luften er, men det kan kanskje være noe slikt som at luftavfukteren kan omforme fuktig luft og 300W med elektrisk energi til tørr luft og 310W varme.

Ventilering

Ved ventilasjon mister man varme rett ut av huset (med mindre man har noe oppsett med “balansert ventilasjon” - men noe energitap må man uansett beregne) - men ventilasjon kan være svært nødvendig for helse, trivsel og for å ta vare på boligen. Her kan det være penger å spare på målrettet ventilasjon. Særlig på toalett, bad og kjøkken er det behov for ventilasjon, en kraftig avtrekksvifte som raskt kan få ut den lufta man vil bli kvitt akkurat når man har behov for ventilasjon er langt bedre enn å ha en vifte som går 24/7. Jeg er tilhenger av små toalettrom, da kan man få ventilert ut vond lukt relativt kjapt og energieffektivt - mens man i et stort baderom med toalett vil kunne kontaminere store luftvolumer i tilfelle man produserer vond lukt (jeg har opplevd toaletter med avtrekksvifte under sitteringen - det kan være det aller mest energieffektive, har man en litt stor bak kan man gjøre sitt uten å kontaminere lufta i rommet i det hele tatt - men dét er en digresjon).

Har man et varmt rom og behov for å ventilere kan det også være fordelaktig med “sjokklufting”. I stedet for å ha ventilasjon som er åpen 24/7 bør man åpne alt av vinduer og dører en liten stund og sørge for god gjennomlufting, da får man effektivt byttet ut mest mulig av lufta til frisk luft, samtidig som man tar vare på mest mulig av magasinert varme i rommet.

Bildekrediteringer

Written on December 12, 2021